Å bare være (til)

Det er ikke alltid enkelt
å bare være til. 
Alene sammen med seg selv, eller alene sammen med andre. 
Like lydløst som nordlyset danser over himmelen, prøver hun å snike seg usett forbi alle dagene. 

Det er ikke alltid like enkelt å bare være til.

Når alt skal vises, når alt skal sees. 

Som å vandre rundt, på kronisk jakt etter noe mer. 

Eller noe annet. Eller litt mindre?

Det er ikke så forbanna enkelt å bare være til, når man egentlig aldri bare kan være bare til. 

Man skal alltid være noe mer. Eller noe annet. Eller litt mindre. 

Å bare være 

mer

Å bare være 

noe annet

Å bare være 

litt mindre

Hvem er det i grunnen som får til

å bare være til?

I mens

Hva gjorde vi her? Mellom vindpust og snøstormer? Mellom sommerbriser og tungpust. Mens fuglene kvitret mellom trærne. Mens de fløy bort. Og da de kom tilbake, året etter. 

Hva gjorde vi
i mens?

Larver ble til sommerfugler, barn erfarte seg helt voksne, og solen lyste opp månen. 

Men hva gjorde vi her under solen - mens vi var her?

Da vi gikk forbi hverandre på gata.

Da vi glemte å svare på sms'en fra i går.

Da vi ikke rakk å dra innom og drikke kaffe - slik som var planlagt for lenge siden.

Sekundene tikker så fort at årene nærmest blir til dager her under solen.

For på jorden går alt så fort. Ingenting stopper noen gang opp

Heller ikke jorden selv;

den går i bane

igjen og igjen.

Så hva gjorde vi her

 - i mens?

Ord

(Et utdrag fra Vi Menn)

Et tidsvitne forteller: Beruselse åpner for en rekke muligheter. Etter drøye historier kommer kampen mot kontrastenes oppmerksomhetssøkende havstrømmer. Jente ble borte dramatisk. Hun nøler et lite sekund, og forsvant raskt. Det føles som hun drukner i snø. Det var alminnelig. Nattehimmelen var stjerneklar. Hun er nøye med detaljene. Kanskje ikke så rart at hun finner seg selv i en havstrøm av ruiner. Hun er i stand til å kjempe mot fortvilelse. Hjertet slår fortere. Hun reiste seg fra skadeomfanget. Men det finnes respektløse mennesker overalt. Trygghetsfølelsen var falsk. Mange vil nok den dag i dag hevde at det er vanskelig å elske henne barmhjertig. Han gjenoppdaget og reparerer hennes. Men det verste er det du ikke ser. Bak fasaden er hun nådeløst ødelagt. Lenge var det spor etter ødeleggelsene. Hun ser fremdeles spor etter alt. Spør meg, jeg var der! Alt er lettere nå plutselig. Hun har aldri opplevd å føle seg så sørget for. Han beskytter henne når hun trenger det. Hun tar opp kampen mot seg selv, og det skremmende siktet hennes. Mye av en godt bevart fasade raste sammen. Mot slutten ser hun en smellvakker hemmelighet, at å leve sammen med noen er selvreparerende. Men han er den eneste. Det kommer til å snø igjen, men nå fryser jeg ikke mer. Derfor prøver jeg å finne ord for min takknemlighet... Svarene får du på side 74

Fakta og følelser

Hun leter i glemselens gjemsel
Prøver å skissere gjenglemte oppfatninger
Skille mellom fakta og følelser

Resirkulere endringer i takt med det som avkreves
Gi bort det som ikke er hennes
Det som ennå er i hennes forseglede varetekt

Ønsker at hun hadde evnen til å grave ned - istedenfor å forutbestemt grave frem

Forsinkede reaksjoner kurerer ingenting
De bare vekker til liv følelser som skulle vært borte, på bekostning av tid og sted. Som i en annen verden

Husket hun
den siste gangen de pratet?
Visste hun det da?
at det var den siste gang de pratet?
Da skulle skulle hun gitt det bort!
Det er både fakta og en følelse