Ord

(Et utdrag fra Vi Menn)

Et tidsvitne forteller: Beruselse åpner for en rekke muligheter. Etter drøye historier kommer kampen mot kontrastenes oppmerksomhetssøkende havstrømmer. Jente ble borte dramatisk. Hun nøler et lite sekund, og forsvant raskt. Det føles som hun drukner i snø. Det var alminnelig. Nattehimmelen var stjerneklar. Hun er nøye med detaljene. Kanskje ikke så rart at hun finner seg selv i en havstrøm av ruiner. Hun er i stand til å kjempe mot fortvilelse. Hjertet slår fortere. Hun reiste seg fra skadeomfanget. Men det finnes respektløse mennesker overalt. Trygghetsfølelsen var falsk. Mange vil nok den dag i dag hevde at det er vanskelig å elske henne barmhjertig. Han gjenoppdaget og reparerer hennes. Men det verste er det du ikke ser. Bak fasaden er hun nådeløst ødelagt. Lenge var det spor etter ødeleggelsene. Hun ser fremdeles spor etter alt. Spør meg, jeg var der! Alt er lettere nå plutselig. Hun har aldri opplevd å føle seg så sørget for. Han beskytter henne når hun trenger det. Hun tar opp kampen mot seg selv, og det skremmende siktet hennes. Mye av en godt bevart fasade raste sammen. Mot slutten ser hun en smellvakker hemmelighet, at å leve sammen med noen er selvreparerende. Men han er den eneste. Det kommer til å snø igjen, men nå fryser jeg ikke mer. Derfor prøver jeg å finne ord for min takknemlighet... Svarene får du på side 74